Stor sesong avsluttet – oppkjøring til ny sesong i gang. Hvordan har du det akkurat det nå?
Akkurat nå har jeg det veldig bra. Det er deilig med sola som har begynt å varme, lange lyse dager og blikket rettet mot spennende ting som venter. Det var deilig med sesongpause etter VM og fokus på litt andre ting. Akkurat nå er jeg ute og rusler en tur med kjæresten og hunden. Det er jammen fint å ha mer enn bare skøyter i livet, selv om idretten selvfølgelig betyr mye.
Du vant EM- og VM-gull, tok tre medaljer i OL. Hvordan vil du oppsummere sesongen?
Ja, for en innholdsrik sesong det var. Med tre mesterskap i tillegg til verdenscup er det klart det innebar mye reising, mange løp og ikke minst mange steder jeg hadde lyst å prestere. Media kan nok falle for fristelsen å kalle OL for en katastrofe i et håp om å sikre mange klikk, spesielt siden bare var hundredeler unna tre OL-gull. Men for min del, ikke minst når jeg har fått det på avstand, er jeg mest av alt veldig fornøyd. Ikke nødvendigvis bare på grunn av medaljene, men fordi jeg har prestert jevnt over på et høyt nivå gjennom hele vinteren.
Tre medaljer i OL fremstår jo i utgangspunktet som en drøm. Samtidig var det ikke mange hundredelene unna tre gull. Dette fikk mye fokus i Norsk media. Hva tenker du egentlig selv?
Der og da er nok fokuset mest på hva jeg kan forbedre til neste løp. Slik har det alltid vært. At det er vanskelig å bli helt fornøyd, fordi det alltid er noe som kan forbedres og optimaliseres. Jeg vil aldri få påvirket hvordan konkurrentene mine presterer eller hvor fort de går. Det eneste jeg kan gjøre noe med selv, er meg, min trening og løpsforberedelsene. I en drømmeverden skulle jeg vært enda litt bedre i OL, samtidig er det helt umulig å være skuffet når årets sesong beviselig har vært et steg i riktig retning. Ikke minst med VM-gullet, hvor jeg i etterkant av OL klarte å holde trøkket helt inn. Også er det jo ikke alle som drar hjem fra OL med tre medaljer i bagasjen.
Hvordan er det egentlig mulig, kort tid etter OL, og dra til VM – for så å slå knock out på hele verdenseliten?
Jeg tror det handler om mange ting. Det er nok lett å få en utladning i etterkant av OL. De kaller det vel Olympic blues. Jeg fikk ingen større nedtur, verken fysisk eller psykisk. Om noe ga det meg økt tro på egne evner og muligheter i VM, da jeg vet at utholdenheten min er våpen nummer èn og at bunnivået mitt tilsier at jeg skal være i posisjon til å kjempe helt i toppen.
Selv tenker jeg ikke at «i dag må jeg vinne VM-gull». Fokuset er på arbeidsoppgaver, og mentalt forbereder jeg meg tilnærmet likt til et VM-løp som om det skulle være NM hjemme.
Du er jo faktisk verdens beste skøyteløper! Hvorfor er det akkurat du som står øverst på pallen?
Det får være dine ord. Jeg kan gå med på å kalle meg èn av verdens beste skøyteløpere. Det i seg selv er jo ingen dum tanke.
Hvorfor det var nettopp jeg som vant? Oj! Det er et stort spørsmål som garantert krever et enda mer komplekst svar enn jeg tar på stående fot. Men det må unektelig handle om mye som er gjort over lang tid. Fra tidlig oppvekst til alt treningsarbeid de siste 10 til 15 årene, alle erfaringer jeg har med meg og ikke minst tryggheten på egen trening og egen form. Sistnevnte tror jeg noen ganger kan være vel så viktig som den reelle formen. Tenk så viktig det er hva du tenker, tror og sier til deg selv i en konkurransesituasjon.
Hva har formet deg mest, fra barn til verdensmester?
Jeg har jo vokst opp med to foreldre som er orienteringsløpere. Det var liksom det vi vi gjorde. Sammen. Komme oss ut, kose oss og jobbe på. Samtidig har jeg stort konkurranseinstinkt og elsker å vinne. Slik var det også som barn. Hvem liker ikke å vinne?
Alt fra foreldre, lærere, trenere og alle fine folk i ulike treningsgrupper har betydd mye opp igjennom årene. Så var det vel på videregående skole at jeg tok valget om å virkelig satse. Etter det første VM-gullet har jeg funnet nye svar som har blitt viktige for meg. Det har vel alltid vært viktig, men da ble jeg virkelig bevisst på hvor viktig det er med variasjon, aktivitetsglede og mestring. Rett og slett at det virkelig må være gøy! Det henger jo også sammen med å ikke bare holde ut, men faktisk ønske å fortsette. Det kjenner jeg i stor grad nå, på tross av at jeg har vært med lenge.
Det er lett å tenke seg frem til, at en så innholdsrik sesong, både er inspirerende og morsom, men også krevende for hode og kropp. Kan du fortelle litt om hvordan du påvirkes?
Ja, det er klart jeg påvirkes. Men jeg har kommet frem til at jeg ikke skal lese mediesaker om meg, eller bruke energi på folk utenfra som måtte mene mye om mangt. Før var det nok litt annerledes, men nå er det eneste presset jeg opplever stilt av meg selv. Og det handler som nevnt om arbeidsoppgaver og ting jeg faktisk kan påvirke.
Rent fysisk har jeg god kapasitet og et godt fundament. Jeg merker jo at kroppen får kjørt seg, samtidig er jeg ikke helt nedkjørt. Det tror jeg kanskje andre merker mer til enn meg, som tydeligere bygger opp treningen og sesongen med formtopper. For min del ser sesongen relativt lik ut, uten å slippe veldig mye opp eller legge på veldig mye ekstra trening i perioder. Da betyr det jo at jeg må legge det på et nivå jeg tåler og trives med.
Sesongpausen er over. Hvordan har det vært?
Deilig! Samtidig betyr det jo ikke null trening, altså. Det er bare litt annerledes, litt mer lystbetont på et vis – eller i det minste at jeg trener det som frister mest. Løpeskoene har fått kjørt seg, i tillegg til at det har vært stor variasjon i ulike aktiviteter. Også er det jo deilig å være litt mer hjemme, da! Det er fint å ha mer tid sammen med kjæresten.
Dessuten får studenten i meg litt mer plass når det er hakket mindre trening og reise.
Artikkelen fortsetter under bildet.