Prestasjoner fører som kjent med seg forventningspress. Du er i Dagbladet og VG, på TV2 Sporten og de fleste har en mening. Ikke minst en hel nasjon med store ønsker om at du skal levere på den aller største scenen. Hvordan preger det deg?
Oh, ja. Det er jo helt klart en del av det av hverdagen min. Og dette med media, omtaler og forventninger er jo noe jeg må forholde meg til. Jeg kjenner på det – registrerer at det er der. Samtidig er det jo en konsekvens av gode prestasjoner over tid, og det også en kul bekreftelse på at jeg har gjort mye riktig.
På den andre siden påvirkes jeg ikke i nevneverdig grad, egentlig. I det minste ikke negativt. Og det ytre presset, eller forventingene, er alltid mindre enn mine egne. Det er viktigst for meg hvilket press jeg legger på meg selv, og det er et annet type press. For jeg forholder meg ikke til spesifikke forventinger om medaljevalør, men til arbeidsoppgaver. Det er et positivt press som skaper fokus i retning av de oppgavene jeg har. Dersom jeg utfører oppgavene som planlagt legger jeg føringer for gode løp. Og det er målet; Kjenne at jeg har gjort gode løp.
Får jeg til det, er jeg happy og fornøyd. De andre, konkurrentene, får jeg ikke påvirket uansett – og fokuset må ligge på det jeg faktisk kan påvirke.
Hvorfor er nettopp du en av verdens aller beste skiskyttere?
Oi. Det er et stort spørsmål!
Jeg tror helt ærlig at familien, oppveksteden og miljøene jeg har vært en del av har vært helt avgjørende. Det var aldri et alternativ å ikke være med ut, selv om jeg ikke var spesielt gira fra helt ung alder. Så en stor takk til mamma og pappa er på sin plass, uten at det noen gang handlet om at jeg skulle bli en toppidrettsutøver. Det var liksom slik det var. Vi skulle være ute, og vi skulle være i aktivitet. Det har nok formet meg som menneske, og jeg setter i dag veldig stor pris på både naturen og en kropp som kan yte.
Ellers er jeg evig takknemlig for miljøet som var, og er, på Stryn. Det var trykt, enkelt og god stemning. Alle var med!
Senere, på videregående, har jeg hatt mer av det samme i ungdomsårene. Fine, gode grupper. Trygge rammer og mye lek. Det har liksom alltid vært veldig, veldig gøy uten at alt har handlet om resultater, prestasjoner og svar på tester. Slik opplever jeg det helt frem til og med i dag, på landslaget.
For et nydelig svar, Maren! Men er det ikke i overkant politisk korrekt, typisk Norsk og noe du unnlater her? For hva med deg selv? Du, personen Maren, må jo være en nøkkelfaktor, her?
Haha! Ja, det er nok også en del av det. Jeg er litt usikker. Først og fremst tror jeg mye handler om tryggheten. Jeg har vært en del av trygge grupper og hatt trygge føringer, som har gjort at jeg i dag er trygg på meg selv, mine valg og min egen trening.
Den tryggheten fører med seg en tro på at alt jeg gjør er riktig mot målet av videre utvikling, og det er nok helt klart avgjørende. For det er mange valg som skal ta i en toppidrettshverdag, og det er mye en kan påvirkes av.
Nå snakker, vi!
I hvor stor grad styrer du egen trening?
I relativt stor grad, uten av at det skal ta noe av æren bort fra alle gode trenere jeg både har hatt og har. I gradvis større grad har trenere gått fra å være trenere, til å bli god sparringspartnere hvor vi diskutere trening, dosering og tilpasning. Akkurat det, at jeg står med mye av ansvaret selv, og alt læringen det innebærer, tror jeg også er avgjørende. Det bygger selvtillit, ro og trygghet.
Hva er ditt største forbedringspotensial på veien på veien videre?
Dette er spennende! Jeg gjør jo ting enkelt, forholder meg til klassisk langrennstrening i tillegg til skytetreningen og gjør relativt lite testing. Det er mange som trener mer enn meg, trener annerledes og så videre.
For min del vil jeg fortsette som nå, og tror det største forbedringspotensialet mitt i utgangspunktet er å følge gulloppskriften. Det betyr gradvis litt høyere treningsbelastning og kvalitet i alle ledd. Samtidig tar jeg med meg stadig nye erfaringer det er mye læring i.
Så er jo skiskyting en kompleks idrett! Jeg har fortsatt mye å gå på hva gjelder treffprosent og skytehastighet.
Til helga venter sesongfinalen på hjemmebane. Hva gjør du når sesongen er over?
Ja, ikke sant. Plutselig er det liksom over!
Når det ikke verdenscupsirkuset skal fortsette, har jeg heldigvis mye å se frem til. Jeg håper det ligger nok snø til å gå fine randoneturer på fjellet. Også drømmer jeg om lange, rolige turer i sola. Kanskje blir det en liten ferie, men jeg har ingenting planlagt. Jammen er det fint hjemme også!
Det blir garantert både fint, nødvendig og nydelig med en sesongpause. Men hva tenker du om veien videre? Hvordan påvirkes motivasjonen av å nå, allerede i ung alder, ha innkassert både OL- og VM-medaljer?
Jeg er på ingen måte mettet. Om noe, er jeg mer motivert enn noen gang. For det er enormt mye jeg kan utvikle meg på. Både fysisk, teknisk, på skytinga. Og det som omhandler medaljer og prestasjoner; Det finnes krystallkuler som kan vinnes, det er en gul trøye og en sammenlagtcup jeg drømmer om. Fremtiden er spennende! Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen.
Som skiskyter antar vi du løper en del i treningshverdagen din. Hvor mange prosent av den totale treningen din utgjør løping?
Jeg elsker å løpe, og spesielt om sommeren blir det mye. Jeg vet ikke om jeg er den som løper mest, men jeg vet at jeg løper mer enn de aller fleste, rett og slett fordi jeg heller gjør det enn å velge sykkel eller rulleski.
Nøyaktige prosent er jeg usikker på, men jeg ser av treningsdagboka at jeg i jula hadde mer enn halvparten av den totale treningsmengden i løpesko fra Mizuno. Så ja, det blir en hel del.
Hvilke skomodell er favoritten?
Jeg har virkelig lagt min elsk på Wave Rider! Den duger liksom til alt, og jeg bruker den også mye i marka selv om den primært er tiltenkt for astfalt, grus og mølle. Wave Rider får jobben gjort uansett.
Men jeg gleder meg nå til å teste flere modeller. Ryktene vil ha det til at det kommer en helt ny og spennende terrengmodell, og kanskje er tiden inne for å teste en raskere modell fra Hyperwarp-serien til intervalløktene i motbakke.
Om du fikk møte deg selv som 15åring? Hva ville du sagt, og hvilke tips ville du gitt deg selv som ungdom?
Det har jeg ikke tenkt så mye på, men det blir vel mye av det samme jeg sier til unge utøvere:
Ha det gøy, fortsett og kos deg med det du gjør!