Are Strandli: - Nedturen ble et vendepunkt for Kristoffer og meg. 

Nasjonens beste roere er godt i gang med årets VM. Les Are Strandli sin egen tekst om reisen dit, fremtidige mål og nødvendige tiltak for å bli best i verden.

- Nedturen ble et vendepunkt for Kristoffer og meg. Vi bestemte vi oss. ALDRI mer B-finaler...

Verdensmesterskapet i roing 2019. Linz, Østerrike - 25. august til 1. september. 

Til tross for større utfordringer med magesjau og bytte av hotell, har Kristoffer Brun og Are Strandli i dag kvalifisert seg til kvartfinale. De har rodd sammen siden 2008, og sikter nå mot å kvalifisere seg til sitt tredje OL. Skal drømmen bli til virkelighet må Are og Kristoffer ende som topp 7 eller bedre av 33 båter, i det som er tidene største verdensmesterskap i roing. 1200 båter, fra 80 nasjoner. Forhåpentligvis farges Linz i rødt, hvitt og blått.

Fra OL i London i 2012 og frem til i dag har den norske duoen hatt stor fremgang. Det som endte med 9. plass i London-OL, har siden vist seg å bli til medalje i hvert eneste mesterskap. Are Strandli har selv skrevet en lenger tekst, hvor han reflekterer rundt sin reise og tiltakene som har gjort dem til et av verdens beste ro-par.  

London, august 2012: 

Åtte år etter det aller første åretaket, og drømmen om OL ble flagget, var vi der. 

Paradoksalt nok ble karrierens soleklare høydepunkt også karrierens til da største nedtur. Mens våre danske konkurrenter som vi kun var 89 hundredeler bak i det innledende heatet, gikk hele veien til topps, røk vi ut i semifinalen og måtte kjempe om plassene 7-12 i B-finalen. Der endte vi som nummer 3, og kom dermed på 9. plass totalt. 

Selv om OL-drømmen var nådd, gikk målet om medalje opp i røyk. Det var et hårete mål å ta medalje, i og med at vår beste plassering før OL var nummer 6, men det viste seg at det var godt innenfor rekkevidde. 

Formen var bedre enn noensinne og vi var ærlig talt vanvittig gode. Vi var bare ikke helt klar over det selv. 

Det er en kjent sak at det var urettferdige vindforhold i London som ikke talte til vår fordel i semifinalen, men med den formen vi var i, skulle vi tatt oss til finalen uansett.
Hvor enn klisjé det høres ut, markerte imidlertid nedturen et vendepunkt for Kristoffer og meg. Et halvt år senere, etter en periode med fri, studier, jobbing, festing, reising og marginalt med trening, bestemte vi oss. ALDRI mer B-finaler. 

Som sagt, så gjort. 

Året etter tok vi vår første mesterskapsmedalje med sølv i EM. 2013- sesongen ble kronet med VM-gull. Siden B-finalen i OL i London har vi faktisk vært på pallen i samtlige internasjonale konkurranser og mesterskap vi har rodd!  

Var det så enkelt? Å bare «bestemme seg»? Det er klart det er flere ting som spiller inn. 

Vi fikk en ny fantastisk trener, utviklet oss teknisk, mentalt, fysisk, og ikke minst som lag med mye større forståelse for hverandre. Den store forskjellen ligger nok imidlertid i at vi, med det nye «styrevedtaket», i enda større grad tok ansvar selv for å gjøre ting enda litt bedre. Litt mer nøye. Litt smartere. 

Det er ikke veldig stor forskjell på hver økt, men når det kjempes om edelt metall i de avgjørende øyeblikkene der det kun skiller centimeter mellom 1. og 4. plass, er den betydelig!

Vi var 24 år og hadde fått nok av «topp10-plasseringer». En skal virkelig ikke undervurdere kraften i det. Nå er vi 31 år, og forbereder oss nok en gang til å kjempe om topplasseringer i et VM. Personlig hadde jeg aldri trodd jeg skulle holde på så lenge, men det er bare så utrolig gøy!

Sesongen i år har nok vært den tyngste gjennom hele karrieren. På grunn av overbelastning og sykdom har det kun blitt en regatta på oss hittil (bronse i verdenscupen i Rotterdam). Derfor gleder vi oss kanskje mer enn noensinne til dette verdensmesterskapet, som også fungerer som kvalifisering til neste års OL i Tokyo – vårt store mål. 

Heller ikke VM-oppkjøringen har gått på skinner (gjør det noen gang det?), men vi firer ikke på ambisjonene av den grunn og har som mål å ro raskere enn noensinne!

Med verdens beste støtteapparat, verdens beste lagkamerater, trygghet på egne ferdigheter, positiv innstilling og en god porsjon godt humør, finnes det ingen grenser for hva man kan få til.

Å ro i lettvektklassen innebærer at vi i snitt ikke kan veie mer enn 70kg. Individuelt er den maksimalt tillatte vekten 72,5kg. Innveiing er 2 timer før hvert løp. At alle konkurrerer på like vilkår gjør at konkurransen blir hardere og løpene tettere. I OL er den kun én lettvektklasse, noe som spisser det ytterligere til. 

Takk for samarbeidet! Nå ser vi frem til å gjøre det vi kan best; Ro!

Hilsen Are Strandli

Foto: Balint Czucz.

Foto: Balint Czucz.


Mizuno anbefaler disse produktene til vintertreningen:

Varen er på lager.
Varen er bestilt fra leverandør og leveringsdato er bekreftet.
Varen er bestilt fra leverandør, men leveringsdato er ikke bekreftet.
Varen må bestilles fra leverandør.
Varen befinner seg på fjernlager.
Varen er bestilt fra leverandør, men leveringsdato er ikke bekreftet.
Varene bestilles fra vår leverandørs lager.
Ubekreftet - Ta kontakt med kundesenter for nærmere informasjon.